RUL

Imorgen er den store dagen her :D Det er tid for ultralyd!
Det er liksom så mange tanker som flyr rundt i hodet... Jeg vet jo at mageboeren lever, så det slipper jeg heldigvis å beskymre meg for, men tankene om alt som kan være galt surrer rundt i hodet selv om man egentlig ikke vil tenke sånne tanker. Og bare tenk hvis det viser seg å være fler enn en :S jaja imorgen får vi svar :)

Jeg er nå i uke 18 og begynner å tro at kvalmen har kommet for å bli, selv om det er et ymse håp om at det er borte imorgen :) Det er så kjedelig å være urolig for å spise borte, eller spise i det hele tatt for den grunn. Men det positive er jo at det bare varer i 5 måneder til, og resultatet av det hele er jo et mirakel.

Peter er jo så liten at han ikke skjønner det her enda, men det skal bli spennende å se når den lille kommer, hvordan hverdagen blir. For jeg regner med at den iallefall de første årene kommer til å bli ganske hektisk :) Men samtidig så er jeg glad for at dette skjedde nå, for de kommer (forhåpentligvis) til å ha stor glede av hverandre.

<3