Dager som denne er veldig bra, men tiden virker som den står stille. Så langt har jeg matet Mathias 2 ggr, gitt Peter frokost. Vi har malet og tegnet. Jeg har vasket kjøkken, støvsuget og satt igang oppvaskmaskinen. Jeg har kommet meg halvveis gjennom kaffekanna og klokka er?
9!
Huff dette blir en lang dag... (bare litt trøtt!)
Amming!
Mange barseldamers største frykt, og ja det gjelder meg også! Sist ammet jeg bare noen dager/uker (helammet og delammet), men er fortsatt engasjert og vil prøve å få det til denne gangen.
Sist "mistet" jeg melka pga. stress. Fikk høre dette av helsesøster at jeg måtte tenke på babyen og at morsmelk er det beste. Som mamma vil man alltid det beste for barnet, og det føltes derfor som et stort nederlag og gå over til morsmelkerstatning.
Det og amme for meg er smertefullt! Men hvorfor? Mathias tar riktig tak, og jeg med tanke på at jeg har reynauds syndrom vet at jeg må holde meg varm og unngå trekk for å unngå brystbetennelse.
Vi skulle på kontroll med Mathias idag, og jeg ville lufte mine tanker for helsesøster. Jeg var såklart litt "redd" for samme respons, men...
Jeg fortalte hvordan jeg opplevde det å amme og sa at jeg syntes det gjør fryktelig vondt. Men da jeg spurte om reynauds syndrom kunne påvirke ammingen, så hun lurt bort på en annen helsesøster og smilte lurt
De hadde nemlig nettopp lært om dette på ammeskolen, men hadde aldri møtt noen som hadde det. Tonen ble en helt annen og om jeg følte at det ble for smertefullt skulle jeg bare gi morsmelkerstatning, for tiden med barnet var viktigst!
Vi skal ta kontakt med NÄL, og utredes der. Der kan jeg få en medisin som skal gjøre det mindre vondt :-)
Jeg skal gi det ihvertfall noen uker før jeg tar en avgjørelse, amme eller gi flaske.
Hei alle sammen!
Da var jeg tilbake etter et tøft svangerskap og føler nå at energi og lyst er på vei tilbake.
Dette svangerskapet var om mulig tøffere enn svangerskapet med Peter, men om det var på grunn av at man allerede hadde en liten en hjemme som skal ha mamman sin, eller om svangerskapet bare var tøffere, det vet jeg ikke men nå er jeg ihvertfall tilbake :-)
Den 28/3 kom Mathias i full fart. Han ga første tegn til å ville komme kl. 01.30, vi ringte føden å sa at nå kommer vi. De ville vi skulle vente litt til hjemme, men dette overså vi glatt etter råd fra jordmor om å bare begynne å kjøre med en gang. Vi startet bilen så den var varm og god til Peter, som skulle til mormor. Og satte snuta i retning Fredrikstad med et kort pitstop innom Sarpsborg.
Da vi kjørte fra Sarpsborg var det 2 minutter mellom riene.
Vi vagget stille og rolig opp på B7 der vi ble tatt godt imot av en herlig jordmor med navn Heidi :-)
De koblet på ctg måleren, den var på i 10 minutter før vi ble flyttet på fødestua. Vi var nå i aktiv fødsel, og en time etterpå kl. 04.30 kom Mathias til verden. Han var 3550g og 51cm, hadde 10 tær etter dobbel sjekk fra jordmor (Daniel tulla og sa han hadde 11!).
Etter 3 avslappende dager på B7, er vi nå hjemme å nyter familielivet.
Ingen skal si det er bare bare å ha 2 små hjemme! Med eldste på 20 måneder og minste på 5 dager, blir det ikke noe tid til å bare være meg! Igrunn synes jeg at barselpengene burde justeres opp, og da mener jeg OPP! Dette er en jobb som krever at du er tilstedet med pupp, tanke og energi 24/7 og er du heldig får du tid til å ta en varm slurk av kaffen før puppeduty'n kaller og det er på'n igjen.
I tillegg til at man alltid har noe å gjøre sitter man også alltid med dårlig samvittighet over alt man ikke rekker eller får til. Som f.eks når man sitter å ammer og Peter vil at du skal leke lege for bamsen Ambjørn. Som jeg gleder meg til superkreftene kicker inn.
<3
