Ikke akkurat speilbilde

Helt siden fødselen av Peter har han vært prikk lik Daniel, men nå begynner jeg å høre at han er litt lik meg også :)
Siste gangen jeg hørte det var kl.1800 idag da vi satt ved middagsbordet. Peter var veldig utålmodig og ville ha mat NÅ! og det er visst en av de hærlige trekkene han har fra meg... hmmm jaja man skal vel ikke være for kresen...
En annen ting jeg har fått høre at han har fra meg er en utrolig søt furteleppe som han begynner å få dreisen på :) nå dukker den opp hver gang han hører nei... hehe nydelige gutten min!

De første bildene

Mageboeren er helt perfekt :) ingen anmerkninger fra jordmor, og hun fikk mange fine mål. Vi ble satt tilbake 2 dager, så termin er 23. mars 2014 :D

RUL

Imorgen er den store dagen her :D Det er tid for ultralyd!
Det er liksom så mange tanker som flyr rundt i hodet... Jeg vet jo at mageboeren lever, så det slipper jeg heldigvis å beskymre meg for, men tankene om alt som kan være galt surrer rundt i hodet selv om man egentlig ikke vil tenke sånne tanker. Og bare tenk hvis det viser seg å være fler enn en :S jaja imorgen får vi svar :)

Jeg er nå i uke 18 og begynner å tro at kvalmen har kommet for å bli, selv om det er et ymse håp om at det er borte imorgen :) Det er så kjedelig å være urolig for å spise borte, eller spise i det hele tatt for den grunn. Men det positive er jo at det bare varer i 5 måneder til, og resultatet av det hele er jo et mirakel.

Peter er jo så liten at han ikke skjønner det her enda, men det skal bli spennende å se når den lille kommer, hvordan hverdagen blir. For jeg regner med at den iallefall de første årene kommer til å bli ganske hektisk :) Men samtidig så er jeg glad for at dette skjedde nå, for de kommer (forhåpentligvis) til å ha stor glede av hverandre.

<3

De første sparkene

Da har mageboeren funnet ut hvordan den bruker beina :) så etter lørdagstacoen trener vi visst som bare den :P Det er en så herlig følelse å kjenne de første ordentlige sparkene. Jeg har lenge kjent liv i magen, men spark er i en klasse for seg selv :)

Uke 15

Uke 15 i svangerskapet er en uke å se frem til. Dette er den uken som man bestiller ultralyd, samtidig som det er den uken som kvalmen ofte forsvinner. Imorgen er jeg i uke 16, og en av to ting er som det skal i uke 15...

Ultralyd er bestilt! Skal inn til näl å hilse på mageboeren 21. oktober!

Men kvalmen... Joda den har bestemt seg for å bli! Kvalme i seg selv er jo forsåvidt overlevbart, men er det nødvendig at man må få mat i retur hele tiden! Nå har jeg vært sykemeldt i 3 uker, men har planer om å returnere på jobb neste uke, men vet ikke helt hva jeg gjør hvis det fortsetter sånn her. Ja jeg vet positive tanker, det kan jo gå over! og ja det kan det, og er jeg like "heldig" som i forrige svangerskap slipper jeg unna kvalmen i 2 uker helt på slutten. Så det er jo alltid noe å se fram til :)

Ellers er alt som det skal, kjenner liv, er hormonell og har en litt mer sensitiv luktesans enn vanlig :)

Lek mellom far og sønn

Det er mye her i verden som gjør meg glad som f.eks nystekte vafler eller legge seg i en helt ren seng :) men å se Daniel og Peter leke sammen er det som gleder mest!

Igår lekte de med en liten rosa (katteleke) ball, som har kuler inne i seg så den lager lyd når den ruller. Dette var morsomt synes Peter (selv om Nyskjerrige Nils stjal litt oppmerksomhet) men så oppdaget han varmeovnen, og flyttet den der han syntes den burde stå.

Problemet var at plasseringen midt på gulvet, var ikke Pappa Daniel helt enig i, så han flytter den tilbake til der den sto. Nå skjer det noe inne i hodet på Peter og du ser den lille luringen kommer frem, han løper bort til varmeovnen og plasserer den midt på gulvet :) hehe sånn her holder de på en god stund. Daniel prøver ut mange teknikker for å sette tilbake ovnen uten at småen merker det, men uten hell :)

Det er sånne små øyeblikk som er morsomme å sitte å se på og som gjør meg glad!