Innimellom er det bare et øyeblikk.
"Å, så du det?!"
Det skjer så fort og det slutter like raskt...
"Der! Nå så du det vel"
Idag har lillemann begynt å krabbe! Endelig! Det er noe vi har ventet på... Han har stått i krabbeposisjon en stund, men kollapser alltid på magen. Men nå, ja nå har han skjønt det :-)
Han er ikke akkuratt en mester enda, men regner med at dette som alt annet i "baby"- verden går veldig fort!
"Ja se der! Nå så jeg det"
Nå er det vel brått ikke så lenge til han går helt selv...
Hvor ble det av det første året?
Etter jeg begynte på jobb igjen forstår jeg hvor dyrebare alle disse frsmstegene er! Det er klart man skjønner dette når man er hjemme i permisjon også, men når man begynner å jobbe da er det brått ikke sikkert du er hjemme for å oppleve det/den "første".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar