Det magiske ordet

Amming!
Mange barseldamers største frykt, og ja det gjelder meg også! Sist ammet jeg bare noen dager/uker (helammet og delammet), men er fortsatt engasjert og vil prøve å få det til denne gangen.

Sist "mistet" jeg melka pga. stress. Fikk høre dette av helsesøster at jeg måtte tenke på babyen og at morsmelk er det beste. Som mamma vil man alltid det beste for barnet, og det føltes derfor som et stort nederlag og gå over til morsmelkerstatning.

Det og amme for meg er smertefullt! Men hvorfor? Mathias tar riktig tak, og jeg med tanke på at jeg har reynauds syndrom vet at jeg må holde meg varm og unngå trekk for å unngå brystbetennelse. 

Vi skulle på kontroll med Mathias idag, og jeg ville lufte mine tanker for helsesøster. Jeg var såklart litt "redd" for samme respons, men...

Jeg fortalte hvordan jeg opplevde det å amme og sa at jeg syntes det gjør fryktelig vondt. Men da jeg spurte om reynauds syndrom kunne påvirke ammingen, så hun lurt bort på en annen helsesøster og smilte lurt
De hadde nemlig nettopp lært om dette på ammeskolen, men hadde aldri møtt noen som hadde det. Tonen ble en helt annen og om jeg følte at det ble for smertefullt skulle jeg bare gi morsmelkerstatning, for tiden med barnet var viktigst!
Vi skal ta kontakt med NÄL, og utredes der. Der kan jeg få en medisin som skal gjøre det mindre vondt :-)

Jeg skal gi det ihvertfall noen uker før jeg tar en avgjørelse, amme eller gi flaske.